Det snør, himmelsk korrekturlakk
over feilstavet sommer,
og hør: bylarmen forsvinner under dalende flommer.
Og vi har hørt at ingen snøfnugg er like,
og sånne under kan en tenke på en stund.
Jeg lener hodet helt tilbake og får et iskyss på min munn,
og får et iskyss.
Det snør, stumme stjernesøstre
fra usynlige munner,
og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder,
i dag inntas jorden av en himmelsk hær,
uten våpen tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned,
når hele himmelen faller ned.
Takk for den unyttige snø,
til bry og besvær,
nå inntas jorden av en himmelsk hær,
uten våpen tvinges hele byen i kne.
Alt går litt langsommere her på jorden
når hele himmelen faller ned,
når hele himmelen faller ned.
